RVTS Sør

Traumebevisst ordliste

A B C D E F H I K L M N O P R S T U V

A

ACE studien er en studie som viser på en tydelig måte at det er sammenheng mellom negative barndomsopplevelser og vansker senere i livet. Studien er sentral i forståelsen av hvordan negative barndomsopplevelser påvirker barns utvikling. Den opprinnelige studien pågikk mellom 1995 og 1997, og ble ledet av Vincent Felitti og Robert Anda (2009).
Alarmknapp brukes ofte om hjernestrukturen Amygdala. Amygdala ligger i følehjernen (Se Den tredelte hjernen), en i høyre, og en i venstre hjernehalvdel, og er på størrelse med en mandel. Amygdala er gresk og betyr mandel. Amygdala er sentral i tolkning fare og sender signaler videre til sanse- og tenkehjernen. Sansehjernen sender signalene videre slik at kroppen gjøres oss i stand til å beskytte oss (Ledoux, 2003).
Andreregulering. Se Reguleringsstøtte.
Angst, frykt, og redsel er alle betegnelser på følelser som motiverer oss til å beskytte oss fra fare. Følelsen er en viktig del av det å være menneske, og har som har i oppgave å skape trygghet. For å skille frykt og angst kan vi si at frykt er en reaksjon på fare, mens angst er å være forberedt på fare, være «klar for» fare (Moxnes, 2009).

B

Beskyttelsesresponser er en betegnelse på stressreaksjoner. Betegnelsen viser til at vi alle har instinktive medfødte responser som beskytter oss mot overveldelse og fare, og peker på hva vi instinktivt gjør når vi blir redde; søker trøst og støtte, stivner, flykter eller sloss (Hart, 2020). .
Beskyttelsessystemet er en annen betegnelse for stress-responssystemet. Betegnelsen viser til at vi alle har instinktive medfødte system som beskytter oss mot overveldelse og fare. Barn og unge med utviklingstraumer kan få et sensitivt beskyttelsessystem.
Blackout. Se Dissosiasjon.
Bottom-up regulering handler om reguleringsstøtte gjennom fokus på sanser, kropp og motorikk (Johannessen & Bakken, 2020). Når vi blir utrygge og redde er den rasjonelle delen av hjernen mindre påkoblet, det er derfor lurt å først hjelpe kroppen med å finne tilbake til roen gjennom sanser og motorikk.

C

Coping er den tredje pilaren i traumebevisst omsorg, og referer både til regulering av indre stress og tåleevne i forhold til livets ulike utfordringer og sammenhenger (Bath, 2018). Vi har ikke noe godt dekkende begrep på norsk, det nærmeste er livsmestring.

D

Den tredelte (treenige) hjernen er en pedagogisk modell av hjernen utviklet av legen og nevrologen Paul D. MacLean (1985). Modellen viser hvordan hjernen består av tre funksjonelle nivåer; det autonome- (sanse), det limbiske (føle) - og det prefrontale (tenke) nivå. Modellen viser at strukturer som utvikles tidlig i livet, underordnes strukturer som utvikles senere i en prosess som øker hjernens kompleksitet.
Det sosiale engasjementsystemet er det nevrofysiologiske grunnlaget som viser til at gode relasjoner kan trygge oss, og peker på den 10. hjernenerven- Vagusnerven. Det er en parasympatisk nerve der den fremre delen er involvert i stressresponsen som gir oss ro når vi snakker med, bruker ansiktsmuskler, smiler og ser andre mennesker (det sosiale engasjementsystemet). Den bakre delen av vagusnerven er involvert i stressresponsen som gjør oss immobile og passive - overgivelse (Porges, 2009).
Dissosiasjon er en psykologisk beskyttelsesmekanisme som beskytter mot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte. Dissosiasjon betyr å splitte opp, og handler om at minnene fra de traumatiserende opplevelsene blir lagret som splittede deler i hukommelsen (Anstorp, 2014). Dissosiasjon peker også på hvordan stressresponser og reguleringsvansker kan gi seg utslag i å forsvinne i seg selv, blir vanskelig å få kontakt med eller dagdrømming. Begrepet blackout betyr at en har blanke perioder i hukommelsen som gjør at en ikke kan huske hva som har skjedd eller hva en selv eller andre har gjort eller sagt.

E

Eksponering betyr å bli utsatt for det som skaper frykt. Eksponeringsbehandling går ut på at en skal utsette seg for det som gir frykt og angst, og bli i situasjonen uten å flykte.
Emosjon. Se Følelser.
Empati betyr innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner (Malt, 2020).

F

Flashbacks betyr at den opprinnelige hendelsen gjenoppleves på nytt. En kan også ha mareritt om det som skjedde.
Følelser er spontane reaksjoner på hendelser utenfor og i oss selv. De er ett av kroppens viktigste signalsystemer. Følelsenes funksjon er å rettlede oss, hjelpe oss i å ta avgjørelser og sette i gang handling. Begrepet emosjon viser til den fysiologiske responsen, mens følelser ofte beskrives som den bevisste og subjektive opplevelsen av en emosjon (Hart, 2020).
Følelsesmessig inntoning er en gjengivelse av den andres indre tilstand. Det er ikke de faktiske handlingene som gjenspeiles, men følelsene bak handlingen (Stern, 2018). Barn og unge som blir møtt med følelsesmessig inntoning får en opplevelse av å bli forstått, og lærer at det som finner sted på innsiden er ufarlig og kan deles med andre.

H

Hebbs lov ”Neurones that fires together wires together” viser til at når nevroner aktiveres blir det skapt forbindelser i hjernen. Dette betyr at de nettverk som brukes mye styrkes, og de som brukes lite eller ikke brukes vil ikke utvikles, og noen ganger forsvinne (Hebb, 1949). Dette er bakgrunn for Bruce Perrys utsagn hjernen er bruksavhengig.
Helse- og veksthjulet eller «Circle of courage» (Eide & Fladstad, 2020) har sin opprinnelse fra urinvånere i Nord- Amerika og er en modell som viser til universelle behov for utvikling og vekst, samt en modell for gode og inkluderende samfunn. Hjulet representer det faktum at alle mennesker er forbundet med hverandre og at det er nødvendig for menneske så vel som samfunnet å dekke fire universelle behov; tilhørighet, mestring, selvstendighet og generøsitet.
Hjernen er bruksavhengig brukes ofte i traumeforståelse i forbindelse med hjernens utvikling, og peker på at et nervenettverk bare utvikles dersom det brukes gjentatte ganger. I utviklingen har visse nettverk følsomme perioder der bestemte opplevelser må finne sted for at normal utvikling skal kunne foregå (Perry, 2021).
Hukommelse er en tidsmessig overføring av deler fra noe vi har erfart. Selv muskler har hukommelse. Men først og fremst er hukommelse noe hjernen gjør. Den danner oss og lar fortiden bidra til å bestemme vår fremtid. Hukommelsen bestemmer i stor grad hvem vi er (Perry, 2021).
Hyperaktivering av stressresponssystemet vil si at kroppen beskytter seg ved kamp eller flukt (Siegel, 2020). Pulsen er høy og musklene klare for handling. Ved reguleringsvansker kan dette komme til uttrykk som motorisk uro, konsentrasjonsvansker, søvnvansker, blir fort sint, forstyrrer andre og så videre.
Hypoaktivering av stressresponssystemet vil si at kroppen beskytter seg ved å lukke seg ned og forsvinner innover. Pulsen er lav (Siegel, 2020). Ved reguleringsvansker kan dette komme til uttrykk som å ikke komme i gang, vansker med å få med seg beskjeder, vansker å få kontakt med, dagdrømming og så videre.

I

Indre arbeidsmodeller er integrerte mønstre hos barnet eller den unge basert på erfaringer fra samspillet med sine tilknytningspersoner. Indre arbeidsmodeller danner et mønster for hvordan en forstår seg selv, andre og hva som er mulig i samspill med andre (Bowlby, 1994).
Integrasjon er et begrep som i psykologisk forstand viser til ”å gjøre hel” eller ”å føye deler til helheten” Begrepet er sentralt i traumeforståelse både fordi det gir oss en forståelse om hva som skjer når vi blir utsatt for traumatiske hendelser- vi føler oss frakoblet, men også fordi det like mye er en påminner om hvor vi skal- påkoblet. Integrasjon peker på hva som er endestasjon for traumearbeid- å bli hel (Anstorp, 2014).
Intimitetsbarrieren handler om barrieren mellom nærhet og avstand vi har i forhold til andre mennesker. Dersom oppveksten har vært preget av kjærlig og trygge relasjoner vil barrieren være langt ute, det vil si at en tåler nære relasjoner uten å føle seg truet. Hvis en derimot har hatt en oppvekst preget negative relasjonserfaringer vil barrieren lett aktiveres så en fort føler seg truet og invadert av andre (Perry, 2016).

K

Kjærlighet er små øyeblikk der to eller flere mennesker deler positive følelser sammen (Fredrickson, 2013). Slike delte øyeblikk av positive følelser, er kraftfulle markører for sosial tilhørighet og opplevelse av egenverd og bidrar til utvikling av god psykisk helse.
Kompleks PTSD peker på de samme symptomene som ved posttraumatisk stresslidelse, men i tillegg har en vansker med å håndtere følelser, sliter med følelse av skam over det som skjedde, føler seg verdiløs, og har vansker med å føle seg nær andre (WHO, 2019).
Krise i psykologisk forstand er enhver hendelse som har potensiale til å gi en kriserespons hos mange mennesker. Vi har ulike former for kriser. Livskriser, psykososiale belastninger og traumatiske hendelser. Det er som regel den siste formen for krise som har de alvorligste konsekvensene, og som man trenger hjelp til å håndtere. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at også de to første formene for kriser kan være veldig belastende, spesielt hvis de kommer i tillegg til andre utfordringer (Malt, 2012).

L

Lekenhet er en mental tilstand av engasjement, nysgjerrighet, konsentrasjon, tilstedeværelse, opplevelse av velbehag, og lyst til å gjøre uventede eller nye ting (Panksepp, 2004). Leken har stor betydning for god utvikling, og for veien til heling for traumatiserte barn og unge.

M

Makroregulering handler om å skape trygge rammer og struktur som har som funksjon å legge til rette for møteøyeblikk der mikroregulering kan finne sted. Strukturell makroregulering handler om å etablere en trygg og forutsigbar ramme, og relasjonell makroregulering handler om «å vise vei», være anerkjennende og ta ansvar for å skape den gode relasjonen (Hart, 2016).
Menneskemøtekompetanse er hjelperens selvinnsikt, empati og forståelse for egne og andres reaksjoner om mønstre, og er sentral for om en lykkes med hjelp. Det handler om verdier, holdninger, kunnskap og ferdigheter med formål om å kunne bruke seg selv bevisst som redskap i kontakt og relasjon med andre, og muliggjør at teori og metode kan omsettes i praksis. Menneskemøtekompetanse handler om fagpersonens nysgjerrighet for å støtte den andre, samt nysgjerrighet på betydningen en selv har i kontakten for å bidra til en forandringsprosess (Steinkopf et al., 2021).
Mentalisering handler om evne og vilje til å bli kjent med seg selv og andre. Det betyr å aktivt søke informasjon om ens eget og andres indre liv, for eksempel ønsker, tanker, følelser og opplevelser. Mentalisering handler også om å sette sammen denne informasjonen slik at det blir begripelig (Skårderud & Sommerfeldt, 2008).
Mestring beskriver måten å forholde seg til, men også hvordan en løser en situasjon eller hendelse som medfører mistrivsel, ubehag eller oppleves som en trussel (Håkonsen, 2014).
Mikroregulering handler om å føle en tett forbindelse med en annen gjennom en gjensidig og synkronisert regulering. En slik kommunikasjon er primært kroppslig og følelsesmessig, og består blant annet av en følelsesmessig inntoning gjennom ansiktsuttrykk, blikk, tonefall, kroppsposisjon, berøring, rytme og bevegelser (Hart, 2016).
Møteøyeblikk kan beskrives som opplevelsesmessige erfaringer i direkte samspill her og nå, fra øyeblikk til øyeblikk. Det handler om alt det som ikke sies med ord som; ansiktsuttrykk, kroppsbevegelse, stemmeleie, inntoning, blikkontakt og timing (Stern, 2007).

N

Nevrosekvensiell viser til at hjernen utvikles, og at informasjon behandles, nedenfra og opp (Perry, 2021).

O

Oppsplittet utvikling referer til at et funksjonsområde kan utvikle seg normalt, mens andre ikke vil det (Perry, 2021).
Overlevelsesstrategier er en betegnelse som ofte brukes i traumeforståelse. Betegnelsen peker på strategier hos barn og unge som kan utvikle seg dersom de over tid lever med belastninger og utrygghet. Strategiene hjelper og gjør det mulig å komme gjennom det vanskelige, skumle eller farlige. Disse strategiene kan etter hvert blir automatiserte og impulsive, noen er gode og nyttige, mens noen strategier kan skape problemer for barnet.

P

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Vanlig symptomer er gjenopplevelse av det som skjedde gjennom flashbacks eller mareritt, anspenthet, skvettenhet, sinne, søvnvansker og unngåelse av det som kan minne om det traumatiske som skjedde (WHO, 2019).
Posttraumatisk vekst handler om at det å bli utsatt for traumatiske hendelser kan gi dybde i perspektivene i forhold til eget liv og egen død. Det kan føre til at håp og tro styrkes, livsperspektiv endres og interesse for andres forsterkes (Bang, 2003).
Psykisk helse kan beskrives som en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanlige belastninger i livet, finne glede i arbeid og aktivitet samt delta og bidra i samfunnet. Ordet psykisk er avledet av det greske ordet «psukhé» som betyr livsånde og handler om det som puster liv i oss, det som holder oss levende og gir livet glede og mening. I kombinasjon med helse beskriver begrepet hvordan vi forstår, håndterer og gir mening til de utfordringer vi møter i hverdagen (Andersen, 2021).

R

Regresjon i psykologisk forstand betyr at en funksjonsmessig vender tilbake til et tidligere utviklingsstadie. Stress er en trigger for regresjon. Jo mer dysregulert en er, jo mindre tilgang får en til de mer modne nettverkene i hjernen, og funksjonsnivået går ned (Perry, 2021).
Reguleringsstøtte handler om å hjelpe en annen med å regulere aktivering av stressresponsene slik at aktiveringen blir tålelig, og passer med den aktiviteten som skal gjøres, eller situasjonen vedkommende er i (Johannessen & Bakken, 2020). Når den ene regulerer den andre kalles det andre- regulering.
Reguleringsvansker (Nordanger & Braarud, 2014) handler om at stadig stressaktivering i oppveksten kan forstyrre reguleringen på flere områder.
Regulering handler om evnen til å ha et aktiveringsnivå som passer aktiviteten en skal gjøre eller situasjonen en er i (Johannessen & Bakken, 2020).
Relasjonell helse handler om hvor mange mennesker en har kontakt med i familie, blant venner og bekjente, samt kvalitet, varighet og kontinuitet på disse kontaktene. God relasjonell helse har en avgjørende rolle for god psykisk helse. (Perry, 2021).
Relasjon handler om måten to eller flere mennesker er knyttet til hverandre. Gjentatte traumer undertrykker påkoblingssystemet til andre mennesker, i stedet utvikles selvbeskyttelsessystemet, kjappe fryktresponser og emosjonell avkobling fra andre. Traumer fører derfor ofte til en følelse av ensomhet og utenforskap, og mangel på tillitt til andre mennesker. Arbeid med relasjoner vil derfor ha en sentral plass i alt traumearbeid. Relasjon er en av de tre pilarene Baths traumebevisste omsorg (Bath, 2018).
Resiliens er ulike beskyttelsesfaktorer før eller under belastende erfaringer som bidrar til at en kan komme seg uten varige mèn. Resiliensbegrepet omfatter ikke bare egen mentale styrke til å tåle belastninger, men også omgivelsenes evne til å beskytte. Relasjonell helse er avgjørende for en persons resiliens (Perry, 2021).

S

Samregulering handler om at en gjennom egen ro og trygghet skaper ro og trygghet hos den andre. Samregulering er en gjensidig regulering av følelser. I traumeforståelse handler det om ikke å bli overveldet av den andres følelser, og å vise evne og vilje til å forstå følelser, tanker og intensjoner. Målet er å legge til rette for at den andre kan føle seg trygg. På engelsk brukes begrepet co-regulation (Bath, 2008).
Sansemotorisk regulering handler om hvordan en ved hjelp av kropp og sanser kan regulere beskyttelsessystemet (stressresponssystemet) (Perry, 2021).
Sekundær traumatisering handler om at en får lignende symptomer som ved posttraumatisk stresslidelse, uten at en selv har vært vitne til eller selv opplevd traume. En reaksjon mennesker som arbeider med traumatiserte kan risikere. Beslektede begreper som beskriver noe av det samme er; utbrenthet, vikarierende traumatisering og omsorgstrøtthet (Figley, 1995).
Sensitivisering i traumeforståelse handler om at uforutsigbart, ekstremt og langvarig stress fører til at stressresponssystemet formes så det reagerer hurtig og kraftig på hendelser som «normalt» ikke ville ført til kraftig respons (Johannessen & Bakken, 2020).
Skam er en av våre grunnfølelser, og den sunne skamfølelsen gir oss informasjon om hva som “innenfor og utenfor” å gjøre ift familien, gruppen eller kulturen vi er en del av. Følelsen hjelper oss dermed med å forholde oss til andre fordi vi skammer oss når vi går utover gruppas normer. Skam kjennes ofte som at “jeg er feil”, og når denne følelsen av å være feil eller være et dårlig menneske vedvarer over tid kaller vi det giftig skam (Skårderud, 1998). Man kjenner ofte på skam etter å ha opplevd traume.
Skyld kan beskrives som følelsen en har når en har gjort noe som generelt er ansett som galt eller feil (Skårderud, 1998). Det er viktig å skille mellom reell og innbilt skyld. Man kjenner ofte på skyld etter å ha opplevd traume.
Smerteuttrykk viser til at vi mennesker gjør ting for å dempe, uttrykke eller regulere den indre smerten. Begrepet hjelper oss med forståelsen av at uforståelig atferd eller uakseptabel oppførsel ofte er et uttrykk for indre psykologisk og emosjonell smerte.
Speilnevroner er nevroner i hjernen som fyrer som en gjenspeiling av tilsvarende nevroner, som fyrer i hjernen til den en er sammen med (Di Pellegrino et al., 1992). Speilnevronene reflekterer dermed aktiviteten som vi observerer, og hjelper oss til å forbinde oss med andre, samt bidrar til en gjensidig regulering av følelser og atferd. For å gi god reguleringsstøtte i møte med sterke smerteutrykk kan det være nødvendig å overstyre speilnevronene ved hjelp av tenkehjernen.
Stress-responssystemet. Se Beskyttelsessystemet.
Stresshormoner: Ved en flukt/sloss/frys eller overgivelsesreaksjon setter hjernen i gang en kjedereaksjon hvor det dannes stresshormoner som kortisol -, adrenalin- og noradrenalin i binyrene, som skilles ut i kroppen.
Stress: Begrepet stress brukes om selve hendelsen (stressoren) og som reaksjonen på hendelsen. Hva som utløser stress og oppleves som stressende er subjektivt. Generelt kan en si at når en vurderer trusselen stor, og mestringsevnen lav, er opplevd stress høyt. Vi deler stress inn i ulike grader; Godt stress er stress som er forutsigbart, kontrollerbart og moderat. Å gjøre seg erfaringer med godt stress er viktig for å kunne utvikle tåleevne for utfordringer seinere i livet. Tålbart stress handler om å utsettes for vonde og triste hendelser. Da er det viktig at vi får trøst, nærhet, trygghet og støtte til å takle det som skjer, og eventuell hjelp til å ordne opp der det er mulig. Om ikke vi får den støtten til å takle det vonde kan det skade utviklingen vår. Når vi får slik støtte, er det å håndtere slikt stress med på å styrke oss. Giftig stress handler om å utsettes for vedvarende, uforutsigbart, ekstremt stress uten tilstrekkelig støtte. Dette kan forstyrre fysisk og psykisk utviklingen på en rekke områder (Center on the Developing Child, 2021).
Symptom er en beskrivelse eller en subjektiv opplevelse av plager eller noe unormalt med en selv (Nylenna, 2017).
Sårbarhet er mot til å bli sett, vise følelser, være ærlig og våge det usikre. Å tørre å være ufullkommen og gi medfølelse til seg selv og andre. Sårbarhet er den viktigste faktoren for kjærlighet, relasjon og tilhørighet (Brown, 2018).

T

TANDEM står for Trauma and Development Education Monitor og er et instrument for å måle traumekompetanse (Nordanger et al., 2021).
Tilknytningsmønstre brukes til å beskrive forholdet mellom foreldre og barn. Det finnes 4 grunnleggende mønstre for barns tilknytning; trygg, unnvikende, ambivalent og desorganisert/desorientert (Ainsworth et al., 2015).
Tilknytning viser til den følelsesmessige forbindelse som barnet utvikler i forhold til en annen bestemt person. Tilknytning beskriver graden av trygghet og tillit barnet har til den andre. Tilknytningsstil viser både til en tilstand av å være tilknyttet, og til kvaliteten ved barnets tilknytning. (Brandtzæg & Torsteinson, 2011).
Tillit kan beskrives som menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste (Fugeli, 2011).
Tilstandsavhengig fungering betyr at tanker, følelser og atferd er påvirket av vår indre fysiologiske tilstand. Dette kan være nyttig for å forstå «hva som ligger bak det vi ser», men også nyttig for å forstå hva vi syns der belønnende er avhengig av hvilken tilstand vi er i (Perry, 2021).
Toleransevinduet (Siegel, 2020) er en forenklet forklaringsmodell som er mye brukt i traumebevisst praksis. Toleransevinduet hjelper oss med en bevisstgjøring omkring menneskers stress- og aktiveringstilstand, for eksempel ved å ha lett for å kjenne på mye spenning og følelser i kroppen – eller på den andre siden, mangle energi og ikke kjenne noen ting. Det beste er å være inne i vinduet, ikke over eller under. Toleransevinduet kan være et nyttig verktøy både for hjelper, og for de som skal hjelpes. .
Top-down regulering handler om reguleringsstøtte ved å henvende seg til tenkehjernen gjennom refleksjon, innsikt og hjelpe til med forståelse om at «det var den gang og ikke nå» (Johannessen & Bakken, 2020).
Transgenerasjonelle traumer er traumer som overføres fra en generasjon til den neste. Betegnelsen peker på at systematiske overgrep vil forplante seg i generasjoner (Perry, 2021).
Traumatisert betyr at en utvikler plager knyttet til en (eller flere) traumatiserende hendelse(r). Se Posttraumatisk stresslidelse og Utviklingstraumer.
Traumebevisst omsorg (TBO) er en forståelsesramme som tar høyde for at tidligere erfaringer kan påvirke barn og unges fungering. Det handler om å ha bevissthet om hvordan belastende hendelser og erfaringer kan ha innvirkning på mennesker utvikling og psykiske helse, samt bevissthet om at det ligger mange helende krefter i god omsorg. TBO er ikke er en enkelt metode, men peker på hva traumatiserte barn og unge trenger i omsorgen. De tre hovedbehovene- eller pilarene- som er nødvendige for god utvikling særlig for traumatiserte barn er; Trygghet, relasjoner (connections) og mestring eller følelsesregulering (coping) (Bath, 2008).
Traumebevissthet. Se Traumeforståelse.
Traumeforståelse betyr å ha en forståelse av belastende hendelser og erfaringers innvirkning på menneskers utvikling og psykiske helse. Det handler også om forståelsen av hvordan livsbetingelser og stress i hverdagen kan påvirke oss. I tillegg handler traumeforståelse om fokus på hva som bidrar til å forebygge belastinger og stress, og hva som skal til for å skape endring. Traumebevissthet handler om å ha en bevissthet om, og forståelse av dette i møte med barn, unge og voksne utsatt for ulike påkjenninger. .
Traumekompetanse handler om hva som trengs i traumebevisst praksis, og for å belyse dette kan vi bruke kompetansehjulet. Hjulet vektlegger fem kompetanseområder: fagkunnskap, brukerkunnskap, verdier/holdninger, ferdigheter og organisasjonen eller tjenesten i seg selv. Kompetansehjulet viser oss at det å være traumebevisst handler om mer enn fagkunnskap. Det handler like mye om å utforske barn, unge og voksnes perspektiv, om hvilke verdier og holdninger vi har og om ferdigheter vi utvikler gjennom våre erfaringer. Kompetansehjulet peker også på at tjenesten og organisasjonen har betydning for praksisutøvelsen (Andersen et al., 2020).
Traumeminner er minner om det som vonde som skjedde, de er ofte ufrivillige, påtrengende og vanskelig å avslutte (Glad, 2017). Slike påtrengende minner fører til at en blir dratt tilbake til det som skjedde den gangen, og det blir vanskelig å være til stede her og nå. Traumeminner er ofte preget av det som var farlig i situasjonen når det skjedde- ofte sterke sanseinntrykk- som for eksempel sterk farge, høye lyder, hard berøring, som så kobles direkte til stress-respons systemet vårt når de blir trigget.
Traume kommer fra gresk, og betyr sår eller skade. I psykologisk forstand sier man at traume er en hendelse eller vedvarende betingelser som oppleves som truende. Trusselen oppleves som overveldende uten mulighet til å mestre situasjonen. Det er personens reaksjon på hendelsen som bestemmer om hendelsen er traumatiserende. Vi sier derfor potensielt traumatiserende hendelse(r).
Triggere eller traumepåminnere er alle typer opplevelser som fungerer som påminnere om tidligere traumer og derfor utløser uvanlig sterke reaksjoner. Triggere kan være hva som helst som blir assosiert med traumet (Støren et al., 2015).
Trygghet er et grunnleggende menneskelig behov. Å være trygg er ikke det samme som å kjenne seg trygg. Det er fordi å kjenne seg trygg er en subjektiv opplevelse. Howard Bath snakker om fire former for trygghet; fysisk, emosjonell, relasjonell og kulturell. Trygghet er en av de tre pilarene Baths traumebevisste omsorg (Bath, 2018).

U

Unngåelse handler om å forsøke å la være å snakke om, eller tenke på det som skjedde, og/eller unngå personer eller steder som minner om hendelsen.
Utviklingstraumer, relasjonstraumer og tilknytningstraumer er alle betegnelser som forsøker å fange opp barn som utsettes for giftig stress kombinert med manglende reguleringsstøtte, og som dermed har sensitivisert stressresponssystem og underutviklet reguleringsferdigheter. (Nordanger & Braarud, 2017).

V

Verditrekanten er utviklet ved RVTS Sør som redskap i arbeid med mennesker. I bunnen av trekanten finner vi verdier og kultur som ofte er underkommunisert, og en lite bevisst del av arbeidet. Neste trinn er teori, kunnskapsgrunnlag og forståelse. Her søker vi den faglige begrunnelsen for det vi gjør. Neste trinn er metoden, her ligger ofte begrunnelsen for valgene en tar. På toppen har vi tiltaket som viser til det vi faktisk gjør. Kulturen og verdiene en har vil alltid ligge under å påvirke de valgene en tar i de øvrige trinnene i trekanten. Når en handler i samsvar med kultur og verdier vil arbeidet oppleves motiverende og meningsfullt.

Referanser

Ainsworth, M. D. S., Blehar, M. C., Waters, E., & Wall, S. N. (2015). Patterns of attachment: A psychological study of the strange situation. Psychology Press.

Andersen, A. J. W. (2021). Psykisk helse. In Store medisinske leksikon. Oslo.

Andersen, A., Frantzen, H., & Fylkesnes, M. K. (2020). Kompetansehjulet: en modell for arbeid med utvikling i barnevernet. Tidsskriftet Norges Barnevern, 97(3), 186-195.

Anstorp, T. B., K. (red). (2014). Traumebehandling: Komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Universitetsforlaget.

Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Gyldendal akademisk.

Bath, H. (2008). The Three Pilars of Trauma informed Care. Reclaiming Children and Youth.

Bath, H. o. S., J. . (2018). The Three Pillars of Transforming Care. Trauma and Resilience in the Other 23 Hours. The University of Winnipeg.

Brandtzæg, I., & Torsteinson, S. (2011). Mikroseparasjoner: tilknytning og behandling. Fagbokforl.

Brown, B. (2018). Dear to lead Random House UK.

Center on the Developing Child. (2021). Toxic Stress. Harvard University. Retrieved 26 november from https://developingchild.harvard.edu/science/key-concepts/toxic-stress/

Di Pellegrino, G., Fadiga, L., Fogassi, L., Gallese, V., & Rizzolatti, G. (1992). Understanding motor events: A neurophysiological study. Experimental brain research. Experimentelle Hirnforschung. Expérimentation cérébrale, 91, 176-180. https://doi.org/10.1007/BF00230027

Eide, G., Fladstad, T. (2020). Traumebevisst og relasjonsbasert omsorg. Veileder for ansatte i statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere. RVTS Sør

Felitti, V., & Anda, R. (2009). The Relationship of Adverse Childhood Experiences to Adult Medical Disease, Psychiatric Disorders, and Sexual Behavior: Implications for Healthcare. The Impact of Early Life Trauma on Health and Disease: The Hidden Epidemic. https://doi.org/10.1017/CBO9780511777042.010

Figley, C. R. (1995). Compassion fatigue: Toward a new understanding of the costs of caring.

Fredrickson, B. L. (2013). Love 2.0: Finding happiness and health in moments of connection. Penguin.

Fugeli, P. (2011). Grunnstoffet tillit [Meninger]. Tidskriftet Sykepleien. https://sykepleien.no/2011/06/grunnstoffet-tillit-0

Glad, K. A. (2017). Traumepåminnere. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(7), 648-652.

Hart, S. (2016). Neuroaffektiv udviklingspsykologi 1: Makro- og mikroregulering. Hans Reitzels forlag.

Hart, S. (2020). De følsomme relationer. Neuroaffektiv udviklingspsykologi for pædagoger. Hans Reitzels Forlag.

Hebb, D. (1949). The Organization of Behavior. Wiley & Sons.

Håkonsen, K. M. (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal akademisk.

Johannessen, K. N., & Bakken, A.-K. (2020). Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring. Gyldendal.

Ledoux, J. (2003). The Emotional Brain, Fear, and the Amygdala. Cellular and molecular neurobiology, 23, 727-738. https://doi.org/10.1023/A:1025048802629

MacLean, P. D. (1985). Evolutionary psychiatry and the triune brain 1. Psychological Medicine, 15(2), 219-221.

Malt, U. (2020). Empati. In Store norsk leksikon.

Moxnes, P. (2009). Hva er angst. Universitetsfolaget.

Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 51(7), 530-536.

Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2017). Utviklingstraumer; Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

Nordanger, D. Ø., Gjestad, R., Solhaug, P., Andersen, A., Bræin, M., Johannessen, K. N., Lundegaard, A., Ormhaug, S., Andersson, G. J., Gran, J., Hafstad, G., Hanssen, T., Johansen, V. A., Simonsen, A. H., Steinkopf, H., & Johansson, E. R. (2021). The Trauma and Development Education Monitor (TANDEM): et nytt instrument for å måle traumekompetanse. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://doi.org/10.52734/Y6g8ru84

Nylenna, M. (2017). Medisinsk ordbok (8. utgave ed.). Kunnskapsforlaget.

Panksepp, J. (2004). Affective neuroscience: The foundations of human and animal emotions. Oxford university press.

Perry, B., Szalavitz, M. (2021). Gutten som ble oppdratt som hund, og andre historier fra en barnepsykiaters notater. Norsk utgave. Flux Forlag.

Porges, S. W. (2009). The polyvagal theory: new insights into adaptive reactions of the autonomic nervous system. Cleve Clin J Med, 76 Suppl 2(Suppl 2), S86-90. https://doi.org/10.3949/ccjm.76.s2.17

Siegel, D. J. (2020). The developing mind: How relationships and the brain interact to shape who we are. Guilford Publications.

Skårderud, F. (1998). Uro. En reise i det moderne selvet. Aschehoug.

Skårderud, F., & Sommerfeldt, B. (2008). Mentalisering–et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Steinkopf, H., Nordanger, D., Halvorsen, A., Stige, B., & Milde, A. M. (2021). Prerequisites for Maintaining Emotion Self-regulation in Social Work with Traumatized Adolescents: A Qualitative Study among Social Workers in A Norwegian Residential Care Unit. Residential Treatment for Children & Youth, 38(4), 346-361. https://doi.org/10.1080/0886571X.2020.1814937

Stern, D. N. (2007). Her og nå: øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Abstrakt.

Stern, D. N. (2018). The interpersonal world of the infant: A view from psychoanalysis and developmental psychology. Routledge.

Støren, T., Odland, S., & Christie, H. J. (2015). Manual for stabilisering og ferdighetstrening etter traumatiske hendelser. @ MEDLEX Norsk helseinformasjon.

WHO. (2019). ICD-11, International Classification of Diseases (11 ed.). https://icd.who.int/en